Bokmålsordboka
dokkeansikt, dukkeansikt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et dokkeansikt | dokkeansiktet | dokkeansiktdokkeansikter | dokkeansiktadokkeansiktene |
| et dukkeansikt | dukkeansiktet | dukkeansiktdukkeansikter | dukkeansiktadukkeansiktene |
Opphav
av dokke (1Betydning og bruk
pent ansikt uten særpreg